Bruno Fernandes har startet den nye sesongen langt svakere enn han avsluttet forrige, og Manchester United har bare tatt seks poeng av de seks første seriekampene. Det er den dårligste starten på en ligasesong for klubben på 40 år.
Det er knapt syv uker siden Fernandes sto i Manchester Opera House og snakket om stoltheten over å bli kåret til PFA Player of the Year for 2025–26. United-kaptalen hadde allerede vunnet både Premier League- og Football Writers-prisen, som anerkjennelse for det fenomenale bidraget til lagets uventede tredjeplass.
Fernandes scoret ni mål og noterte seg 21 målgivende pasninger, og slo dermed en Premier League-rekord som tidligere var delt av Thierry Henry og Kevin De Bruyne.
I de siste 11 kampene i fjor sesong var Fernandes direkte involvert i 12 av de 21 målene United scoret. I den syv kamper lange rekken som førte United tilbake til Europas fineste klubbturnering etter to års fravær, var den 31 år gamle portugiseren med på ni av de 12 målene.
Statistisk sett var det bemerkelsesverdig og minnet om Eric Cantona i tittelsesongen 1995–96, da han scoret i seks kamper på rad, fem av dem da United bare scoret én gang.
«Det var en spesiell sesong for meg», sa Fernandes til et engasjert publikum. «Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for et lag, for en klubb, for fansen. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.»
Tallene snur
Ordene har særlig tyngde nå, for sammenlignet med de eksepsjonelle tallene fra i fjor er mange av tallene denne sesongen langt mindre imponerende.
Fernandes har spilt hvert eneste minutt i United sine seks ligakamper. Han har tre mål og én målgivende pasning, og alle disse kom mot Ipswich i sesongens andre kamp, som fortsatt er lagets eneste seier.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to ganger i de seks første kampene og ikke skapte noen sjanser. Den gangen spilte Fernandes likevel en dypere midtbanerolle, slik Ruben Amorim foretrakk.
Denne sesongen har Fernandes sitt nest høyeste snittall for skudd, med 3,3 per kamp. Hans beste var 3,5 i 2020–21. Snittet for skudd på mål er derimot nest lavest i hans tid på Old Trafford, med 0,8 per kamp. Antall skapte sjanser er også nest lavest, med 2,5 per kamp, og det er klart ned fra 4,0 i fjor.
Enda mer slående er at han så langt bare har skapt én «big chance» denne sesongen. Det var den lobbede pasningen som sendte Bryan Mbeumo fri mot Ipswich-forsvaret 30. august. I fjor skapte Fernandes i snitt én slik sjanse per kamp.
Årsak eller symptom?
Kombinasjonen av Fernandes sine tall og hans generelle innblanding kan delvis forklare hvorfor United bare har fått seks poeng av de seks første kampene. Spørsmålet er om Fernandes er en årsak til problemene eller et symptom på dem.
Det er også usikkerhet rundt portugiserens form. Fernandes sjelden går glipp av kamper, men han ble holdt utenfor den nylige Nations League-kampen mot Norge. Landslagssjef Jorge Jesus sa at den tidligere Sporting-spilleren «spilte med smerter».
Likevel var Fernandes frisk nok til å returnere for de to siste landskampene i pausen. Før det spilte han hele 90 minutter i 4–0-seieren over Azerbajdsjans mestere Sabah FK i Champions League.
United-trener Michael Carrick ser ikke på dette som et problem, og han forbereder laget til kampen mot Atletico Madrid på tirsdag.
«Han hadde noe å stri med, men det skjer ofte», sa Carrick. «Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det er det engasjementet han har.
Han er stort sett over det, var veldig frisk på trening i morges og gleder seg til kampen.»
Savnet av Sesko og Casemiro
Mot slutten av forrige sesong, da Fernandes sitt bidrag var på sitt mest produktive, var Benjamin Sesko fast spiss, mens veteranen Casemiro var ankerpersonen på midtbanen.
Av de ni ligamålene Sesko har scoret i 2026, la Fernandes opp til fire. Fra 1. februar og ut sesongen la Fernandes opp til fire av de fem siste målene Casemiro scoret for Manchester United.
Utover mål er det også tydelig at Sesko og Casemiro savnes.
Selv Casemiros største beundrere kan ikke hevde at Uniteds lave løpstall skyldes at den 34 år gamle brasilianeren forlot klubben til Inter Miami i sommer. Posisjonsspillet og spillforståelsen hans er fortsatt på et høyt nivå. Fernandes kunne ta sjanser i tillit til at United ikke ville bli overkjørt i omstilling hvis han mistet ballen.
Når det gjelder Sesko, betyr den nye skadeen i leggen at han fortsatt er borte, og det finnes foreløpig ingen sluttdato for fraværet.
Klubbens beslutningstakere ignorerte kravene om å hente mer spissforsterkning i sommer. I stedet forsterket de Carricks midtbane.
En plan om å dekke Slovenerens fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni, måtte legges bort da Amad Diallo fikk en ankelskade rett før åpningskampen på Hull.
Matheus Cunha fikk oppgaven i stedet, men han trakk gang på gang dypt, rett inn i rommet Fernandes okkuperte, og de to fant aldri en effektiv måte å løse dette på.
For Fernandes føles dette begrensende. Han er ingen spiller som mangler selvtillit, men det virker som om beslutningstakingen hans påvirkes.
Mot Tottenham i helgen brukte Fernandes utrolige 23 minutter på å fullføre en eneste pasning.
Carrick sa på mandag, mens han så fremover mot Champions League-møtet med Atletico, at ingen var «garantert» plass på laget. Men han la så mange forbehold rundt uttalelsen at det tyder på at det å benke kaptalen ikke er i hans tanker.
United må likevel begynne å forbedre seg, og det betyr at Fernandes må gjøre det samme.
«Bruno er en toppspiller», sa Carrick.
«Noen ganger går ting ikke helt din vei. Noen ganger har du en periode med det.
Men han har gjort noen utrolige ting for denne klubben, og han vil gjøre det samme i fremtiden. Det er ingen tvil om det.»
About the Author
